Kjære Surnadal kommune

Først ønskes det å påpeke at dette ikke er et personangrep eller et angrep mot ledelsen, men et nødskrik til dem som har bestemmelsesrett. Vi ser at ledelsen jobber for at vi ansatte skal få en bedre arbeidshverdag, men de strever også. Vi i helsesektoren sliter med altfor få ressurser i forhold til oppgavene og vi er klar over at det vil bli verre. Det er et økende antall pasienter som kommer hjem fra sykehuset, og som har et større og mer komplisert hjelpebehov enn tidligere. Antall brukere og pasienter i eget hjem øker, uten at bemanningen tilpasses etterspørselen.

Ansatte er på bristepunktet. Mange føler seg slitne på grunn av et ekstremt høyt arbeidspress og sykefravær. Til tross for dette er kolleger rause og omtenksomme for hverandre, men at stemningen påvirker arbeidsmiljøet er det ingen tvil om.

Etterspørselen på vikarer er høy, men det er ingen å ta av. Daglig kommer man på arbeid hvor det er minst ett fravær. Ansatte som i utgangspunktet får satt av tid til å prioritere sine fagområder og brukere må bistå i pleie og stell. Omtrent ukentlig er det spørsmål fra ledelsen om noen kan gå doble vakter, nettopp på grunn av den manglende bemanningen. Samvittigheten seirer over underskuddet man føler på, og man sier nok en gang «Ja, jeg kan jobbe dobbelt».

Setningen «det er ikke folk å ta av» blir stadig benyttet, men arbeidet med å finne dem ser ut til å være ikke-eksisterende. Det er aldri utlyst etter vikarer på offentlig nivå, og økonomien er vel alltid en faktor. Kostnaden når ansatte jobber doble skift og flyttes på, med det lønnstillegget det medfører er langt høyere enn hvis kommunen hadde ansatt flere. I tillegg er sannsynligheten for at ansatte blir utbrent med sykemelding som konsekvens, relativ høy med det arbeidspresset som er nå. Mer stabilitet bemanningsmessig vil kunne bidra positivt for at nåværende ansatte vil klare å stå i arbeidet, men også for økonomien i kommunen.

Det var nylig et innlegg i Driva som handlet om kostnaden Surnadal kommune har, med i forbindelse med at de ikke har kapasitet til å ta imot pasienter fra sykehus. Summen som utgjorde denne kostnaden i fjor, lå på 1,8 millioner kroner, og vil sannsynligvis være enda høyere i år. Dette utgjør ca to til tre helstillinger, som kunne ha blitt benyttet til for eksempel å drive de nedlagte sykehjemsplassene.

Kommunen sier de ikke har økonomisk rådighet til dette eller at det er mangel på bemanning. Det er underlig at man «kaster» bort penger på å ikke kunne motta pasienter, i stedet for å rekruttere flere ansatte og gjenåpne sykehjemsplasser eller andre mottak for brukere og pasienter. Jeg stiller spørsmålstegn ved om ledelsen og politikerne ikke forsøker å forebygge en slik type pengebruk, på å ansatte når de ikke ansetter flere folk?

Hva skal til for å få flere ansatte? For det første må det lyses ut flere stillinger slik at folk har mulighet til å kunne søke seg arbeid. I tillegg må det være større villighet til å kunne gi folk en bedre stillingsandel, da mange ansatte som går i 50-70 prosent stilling ønsker en høyere stillingsprosent. Det å være helsepersonell burde være mer lukrativt med tanke på lønn og goder. Da hadde bemanningssituasjonen kanskje vært annerledes?

Som helsepersonell og særlig i hjemmesykepleien, står man ofte alene i krevende og stressende situasjoner, hvor man må kunne ta hyppige og livsviktige avgjørelser. Man må kunne være fleksibel og håndtere at arbeidshverdagen blir langt fra slik den var tiltenkt.

Jeg håper kommunen lytter til et nødskrik, om å arbeide for å kunne ansatte flere i helsesektoren. I tillegg hadde det ikke skadet å gi nåværende ansatte en klapp på skulderen i form av bedre lønn, goder eller bare et «godt jobba». Vi trenger å bli sett og hørt, før flere av oss søker oss bort til andre arbeidsplasser. Kommunestyret er hjertelig velkommen til å prøve en arbeidsdag i hjemmesykepleien. Jeg tviler på at dere holder ut en hel dag.

Hilsen fortvilt ansatt i hjemmesykepleien i Surnadal