Etter et sterkt 2021 og 2022 fortsatte Driva veksten fra start av i 2023. Abonnementsveksten gjennom året var på 13,4 prosent og Drivas artikler ble lest over 6,2 millioner ganger i fjor - forsidetrafikk og salgsplakater ikke inkludert.
Den totale trafikkveksten fra 2022 til 2023 var fra rundt 35 000 til 48 000 sidevisninger, mens våre over 20 000 plussvisninger per dag mot slutten av 2023 var mest av alle fådagersaviser i Polaris Nordvestlandet.
Driftsresultatet (EBITDA) for 2023 ble på 1,7 mkr. De digitale brukerinntektene ble på 3,8 mkr.
I 2022 var driftsresultatet (EBITDA) på 1,2 millioner og i 2021 på 1,1 million. Digitale brukerinntekter i 2022 ble på 2,7 mkr og 2,2 mkr året før.
I 2023 utvidet vi podkastsatsingen vår og lanserte «Drivapodden», mens «Opp med praten» fortsatte å levere gode lyttertall og engasjere publikum. Vi har i tillegg fått et løft når det gjelder levende bilder, spesielt i sosiale medier.
I løpet av året fikk vi inn ukrainske Olena Horobets som journalist på deltid, mens Julie-Kristin Scharff kom inn som vikar da Gunhild Nyaas gikk ut i fødselspermisjon i oktober.
Fakta om Driva:
Samlet opplag: 4223
Utgiversted: Sunndalsøra
Daglige lesere totalt: 10 330
Daglige lesere på nett: 6 381 på Digital total, 1203 på PC, 869 på nettbrett og 193 på eAvis
Daglige lesere på mobil: 5761
Papirutgave: Onsdag og fredag
Redaksjonelle årsverk: 5
Antall sider produsert: 2768
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 85/15
Antall lederartikler: 10
Antall kommentarer: 40
Antall leserinnlegg på nett: 300
Antall refuserte leserinnlegg: 20
Antall gjestekommentarer: 35
Antall kronikker: 50
Mål og prioriteringer:
Drivas overordnede mål er å øke antall abonnenter, og som en effekt av dette også lesertall og annonseinntekter. I fjorårets rapport satte vi et konkret mål om å nå et opplag på 4 000 raskt, nå er tallet 4223. Målet for 2024 er å etablere oss rundt 4500.
Dette vil vi gjøre ved å være best på de viktigste sakene i vår region. Vi skal prioritere en jevn og innholdsrik strøm av kvalitetsjournalistikk på nett, samtidig som vi skal fortsette å levere gode og relevante papirutgaver.
Rent konkret innebærer målene våre følgende:
Først og best på hendelser: Driva skal vinne nyhetskampen. Og vi skal gi nyheter plass. Når det skjer noe i Driva-distriktet skal leserne finne nyhetene på driva.no - og det skal synes på front.
I avisa møter du mennesker: Vi skal fortelle om menneskene i vårt dekningsområde. De gode historiene som berører og engasjerer.
Vi skal vinne konkurransesakene: Når det dukker opp nyhetssaker, viktige kommunalsaker eller dragkamper skal Driva være best.
Næringsliv: Dette er en aktiv region hvor det skjer mye. Vi skal være best på næringsliv. Dette er godt stoff. Og det skaper optimisme.
Nye medier: Vi skal bruke nye fortellermetoder. Utvikle oss sammen med abonnentene.
Digitalt først: Vi skal øke den digitale omsetningen og markedsandelen.
I tillegg skal Driva.no være levende og oppdatert fra tidlig morgen til sen kveld, med tidsstyring av saker som et viktig verktøy. Vi drar også god nytte av stoffutveksling med Romsdals Budstikke og Sunnmørsposten.
All den tid dekningsområdet vårt strekker seg over fem kommuner, har vi også et klart mål om å opprettholde den geografiske balansen i dekningen vår. Vi ser imidlertid at det for en såpass liten redaksjon kan være utfordrende å opprettholde trykket i utkantene til enhver tid, og vi må prioritere hardt.
Den positive utviklingen i leser- og abonnementstall viser at satsingen vår ser ut til å treffe godt i store deler av Driva-distriktet.
Etter vår mening er dette et direkte resultat av en bevisst prioritering av saker om folk, arbeidsliv og bolig - samtidig som vi er gode på «breaking»-saker, der det gjelder å være raskt ute og tett på viktige nyhetshendelser gjennom året.
Vi opplever at vi sjelden blir slått på hendelsesnyheter og annet breaking-stoff, og vi er opptatte av å følge opp videre også etter å ha fått ut førstemeldingen.
Disse tallene viser Drivas vekst:
Fantastisk vekst (13,4%) på abonnement gjennom hele året. Komplett går ned 9,6%, mens Digital går opp med hele 33,4 %.
Vi er blant de flinkeste i klassen på å få abonnentene inn på nettsiden vår (58% per dag) og i besøk per abonnent (2,9).
Rekkevidden på Driva.no har økt kraftig. Ser man på ukene 47–50 (siden vi skiftet tallkilde fra Piano til Kilkaya fra og med uke 51 i 2022) viser tall fra Tableau at antall plussvisninger per dag har gått opp fra 4 469 i 2020 og 7 262 i 2021 og 12 270 i 2022 til 22 516 (Kilkaya-tall) - og deretter videre til 23 604 så langt i 2024 (Kilkaya-tall pr 7. februar).
Vi hadde 2406 (2175 Digital+231 Ung) digitale abonnenter 31.12.23. - opp fra 1788 (1651+137) 1.1.23. Det utgjorde en andel på 62 prosent - en økning fra 53,5 året før.
Fra å ha en «positiv null» i EBITDA i 2018, har de økonomiske overskuddene steget år for år. De tre siste årene, 2023, 2022 og 2021, har avisa gått med millionoverskudd.
Under er et knippe bilder fra noen av Drivas mange gode saker i 2023, samt papir:
Avisens samfunnsrolle
Driva spiller en aktiv rolle i lokalsamfunnene vi opererer i, og spesielt i de mest folkerike kommunen, Sunndal og Surnadal.
Vi er en rask og etterspurt nyhetsformidler for distriktet vårt, og lokalmedienes rolle ble viktigere enn noen gang under koronapandemien. Dette gjelder også i høyeste grad i forbindelse med akutte nyhetshendelser, som under ekstremværet Hans, storbrannene i Valsøyfjord og skredene i Vistdal og Eresfjord i 2023.
Vi har også en aktiv debatt i leserbrevspaltene våre. Selv etter de siste års økende konkurranse fra Facebook mottar vi en jevn strøm av leserbrev.
I 2023 satte vi dagsorden med blant annet valgdekninga vår, oppfølginga av ukrainske flyktninger, ved å få fart på en løsning da Sunndal Røde Kors manglet lokaler og ved å rette et kritisk søkelys mot eldreomsorgen i Surnadal. Alt dette kan du lese mer utfyllende om i bolken «Viktigste saker».
Disse eksemplene viser at Driva har fungert i tråd med konsernets formålsparagraf. Vi har vært en viktig bidragsyter for å skape en positiv utvikling lokalt og regionalt, samtidig som vi har stilt de kritiske spørsmålene når dette har vært nødvendig.
Som tidligere år var vi også i 2023 samarbeidspartner for flere store arrangement, som Vårsøghelga i Surnadal og Hydro Cup i Sunndal.
Flere av avisens ansatte stiller som debattledere i ulike fora i folkemøter. Blant annet ledet redaksjonssjef Øystein Hjelle Bondhus en samtale med Ole Gunnar Solskjær under Nordmøre og Romsdals fotballkrets’ kretsting i starten av året.
Priser
Siden 2004 har Driva delt ut prisen «Årets Driva-navn». Kandidatene plukkes ut av redaksjonen, og leserne stemmer fram vinneren via nett.
I 2023 gikk prisen til Lina Engelsrud og folkebiblioteket i Sunndal, som med et variert og innholdsrikt tilbud skaper mer aktivitet i kommunen enn noen gang.
Det ble avgitt over 2000 stemmer, rundt 500 flere enn i 2022, på 10 kandidater. Det var tett løp mellom flere av kandidatene.
Tirsdag 9. mai 2023 vant Driva Polarisprisen 2022 i kategorien Nyhetsprisen Liten avis for nyhetsdekningen sin av ekstremværet "Gyda" i januar 2022.
Til Polarisprisen 2023 nominerte Driva avisas Ukraina-prosjekt «Flyktning i fremmed land».
På Ukrainas nasjonaldag publiserte Driva tolv artikler på både ukrainsk og norsk, skrevet av vår ukrainske journalist, Olena Horobets.
Alle sakene vi publiserte på ukrainsk ble lagt åpne og gratis på nett, i tillegg til at vi viet 10 sider av papiravisa 23. august – dagen før nasjonaldagen – til Ukraina-prosjektet. Det var selvfølgelig også på framsida av avisa.
Journalistfaglig utvikling
Med fem redaksjonelle medarbeidere kan det være en utfordring å sette av nok tid til ekstern kursing. Vi har i 2023 derfor i stor grad benyttet oss av kompetansen internt i Polaris-konsernet i forbindelse med kompetanseheving - for eksempel i forbindelse med innføring av frontredigeringsverktøyet Curate. Vi har også hatt litt intern opplæring når det gjelder det å lage podkast.
I starten av 2023 ble de ansatte kurset i sosiale medier-strategi av Adresseavisens Line Pevik via Teams.
Redaksjonssjef Øystein Hjelle Bondhus var i november i kurs hos IJ i Oslo for å lære å lage videoreportasjer med mobiltelefonen, som denne saken er et resultat av.
Redaksjonen har daglige Teams-møter, der vi evaluerer gårsdagen, eventuelle papiravisutgaver eller trafikken på helg. Under disse møtene har vi også diskusjoner om strategi, fag, leser- og abonnementstall. Resultatet er at hele redaksjonene r opptatt av tallene.
Som et ledd i egenevalueringen har vi tett kontakt med analytiker Øyvind Brunvoll fra Romsdals Budstikke. Takket være seansene med ham har vi i større grad klart å bruke tid på saker og temaer vi vet engasjerer leserne, og her ønsker vi å bli enda bedre i 2024.
Etikk
Driva ble ikke klaget inn til PFU i 2023.
Redaksjonen er opptatt av å følge god presseskikk, og har jevnlige diskusjoner om etikk - blant annet når det gjelder anonymisering og omtaler av barn, tiltaler og dommer.
Kilder
På grunn av at det var kommune- og fylkestingsvalg i 2023 var lokalpolitikere godt brukte kilder. Kommuneledelsene i de fem kommunene våre og næringslivstopper går også igjen i spaltene, selv om vi jobber kontinuerlig med å variere kildebruken så godt vi kan.
Dette er noe vi er bevisste på, både når det gjelder kjønn, alder og geografisk tilhørighet. I tillegg søker vi ofte å vinkle arbeidslivssaker på arbeidstakere i stedet for næringslivsledere, og å jobbe for å få mangfold inn i spaltene våre.
Mest leste saker
Dette er våre 10 mest leste egenproduserte saker i 2022, ifølge tall fra Tableau:
Mann i 20-åra omkom i MC-ulykke: 10 889 visninger
Ung mann meget alvorlig skadd etter bilulykke i Valsøyfjord: 7 187 visninger
Rykket først ut til bil som kjørte inn i husvegg. Så kom det melding om utforkjøring: 5 540 visninger
Opptellingen i Surnadal ferdig: Omtrent dødt løp i toppen - Sp ned snaue 20 prosent: 5 261 visninger
Har vært savnet i fire døgn: – Fortsatt ikke spor: 4 842 visninger
Bil stjålet i Surnadal involvert i trafikkulykke i Trøndelag - sjåføren kan være alvorlig skadet: 4 716 visninger
Savnet 20-åring funnet død: 4 675 visninger
13 fortsatt evakuert, men i dag fikk Erling lov til å reise hjem til et viktig ærend: 4 472 visninger
Dette er kandidatene til Årets Driva-navn: 4 451 visninger (mest lest i 2023, da med 5 525 visninger)
Mista rundballer i kryss - mista også førerkortet: 4 431 visninger
Vi ser at hele årets topp 3 har flere visninger enn den mest leste saken i 2022 (5 525), mens grensa for å havne topp 10 var 4 431 visninger - mot 3 566 i fjor. Dette er nok et tegn på den fine trafikkutviklingen på Driva.no. Veksten understrekes også av at hele sju av 10 saker på topp 10-lista ble publisert i andre halvår av 2024.
I tillegg har vi eventyrlig trafikk på tjenester som eiendomssalg (395 179 visninger fordelt på våre fem kommuner, mot 371 955 i 2022) og dødsannonser (171 101 visninger, mot 92 282 i 2022) gjennom året. Eiendomssalg-sakene våre, som ligger fast på forsida vår, genererte også til sammen 64 abonnement-salg.
Nye widgeter, som strømpriser (8014 visninger) og valgresultat-widgeten (13 709) var også populære blant Drivas lesere.
Fotokonkurransen vår, der vi kåret Årets sommerbilde, slo også an med 8 448 visninger, mens det mest leste leserbrevet var «Risikoen for at Bitcoin lykkes er altfor høy» med 9 215. Best lest av eksterne saker var Terje Engås’ «Får ikke tak i Lotto-vinner» fra Sunnmørsposten med 4 629 sidevisninger på driva.no.
Årets mest leste sak var også på delt 1. plass når det gjelder antall salg. Både «Mann i 20-åra omkom i MC-ulykke» og «Smertene preger hverdagen til Gro Anita: – I løpet av de siste fem årene har jeg hatt to smertefrie dager» hadde 17 salg - alle utenom kampanje. Nummer tre var «Saksøker Hydro for ugyldig avskjed» med 14 salg - ett av dem via kampanje.
Mest sette videoer:
Driva lastet opp 97 videoer i CNP Stream for publisering i 2023. Her er videosakene vi hadde flest visninger på i løpet av året:
Se Surnadal-Herd direkte (senere redigert til «i opptak») her: 3 136 visninger
Se video av mystisk besøk: – Tre helikopter fløy over her, og de holdt på fra morgen til kveld: 2 571 visninger
Surnadal vant tidenes første KM i futsal - se sluttspillet i opptak her: 2 463 visninger
Her blir Årets Driva-navn overrumplet - se video: – Nei, du kødder!: 2 259 visninger
Driva vant! – Nå er jeg utrolig stolt!: 2 001 visninger
Også her er tallene høyere enn i 2022, og bare den mest sette videosaken fra 2022 (2 631 visninger) ville fått plass på topp 5-lista for 2023. Grensa for å komme på topp 5-lista i 2022 var på 1 326 visninger.
I tillegg til videosakene på driva.no, har vi løftet oss veldig på levende bilder i sosiale medier. Vi bruker Reels som et verktøy for å promotere avisa og sakene våre, og ser at de fleste vi legger ut når et firesifret antall visninger - de beste over 10 000.
Årets beste bilder
Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2023:
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2023 - ikke i prioritert rekkefølge:
Valg 2023:
Her satte vi virkelig dagsorden tidlig, da vi i realiteten satte i gang hele valgkampen med en meningsmåling fra InFact og påfølgende debatter i Surnadal og Sunndal. I begynnelsen av mai publiserte vi resultatene fra meningsmålinga, som viste seg å holde stand målt opp mot det endelige valgresultatet. Vi gjennomførte totalt tre debatter - to i Surnadal og én i Sunndal.
I Surnadal, der Ap og Sp har kjempet om ordførerklubba, gjorde Drivas meningsmåling - der Høyre seilet opp som en reell kandidat til å bli største parti - at samtalen i - og forutsetningene for valgkampen endret seg.
Hendelser og ekstremvær:
Heller ikke 2023 har vært fritt for hendelser. 2. mars brant våningshuset på Sandnes skysstasjon i Valsøyfjord, og 3. april brant også nabohuset ned. Her var vi tett på da det skjedde, i tillegg til at vi fulgte opp både da det ble opprettet Spleis-aksjon og da kvinnen som mistet huset sitt i den ene brannen ville fortelle historien sin til Driva.
Vi har også hatt fyldig dekning av jordskred både i Sunndal under ekstremværet Hans og i Vistdal, samt brann i Eresfjord.
Også da det ble startet fire branner på Sunndalsøra med kort tid i mellom, var Driva tett på - både underveis og da sakene var oppklart.
Nyhetsjournalistikk med direkte konsekvenser
I september satte Driva søkelyset på Sunndal Røde Kors’ jakt etter lokaler for utlevering av klær og at kommunen ikke så noen løsning på problemet. Etter at Driva kontaktet lokale politikere for å høre om deres mening om saken, ble problemet likevel løst.
Driva var deretter med Røde Kors på befaring og senere innflytting i de nye lokalene, som de altså fikk tilgang til etter at saken ble omtalt i vår avis.
En annen sak der vi satte dagsorden i 2023 var i saker med først ansatte, deretter pårørende, ved Surnadal sjukeheim. Begge sakene var blant våre 22 mest leste saker i fjor
De ansatte fortalte om en tøff arbeidsdag med lav bemanning, og at de opplever å ikke bli hørt av sine nærmeste ledere. Mange slutter i jobben, og sykefraværet er skyhøyt. Denne saken utløste saken med de pårørende, som roste de ansatte, men var kritiske til eldreomsorgen i Surnadal kommune. Dette har fått tett, politisk oppfølging siden Driva omtalte saken.
Dette er bare noen av eksemplene der vår journalistikk har satt dagsorden og ført til direkte oppfølging og konsekvenser.
Oppfølging av ukrainske flyktninger
Driva har også vært tett på krigen i Ukraina og de mange ukrainske flyktningene i vår region, og dette er noe vi vil fortsette å ta på alvor også i 2024.
I tillegg til de 12 artiklene vi publiserte både på norsk og ukrainsk på Ukrainas nasjonaldag, har Driva - og i hovedsak vår ukrainske journalist, Olena Horobets - tatt pulsen på den ukrainske befolkningen i regionen, og spesielt i Sunndal. Vi følger opp og skriver om alt fra bo- og leveforhold til fritidsaktiviteter og jobbmuligheter for de ukrainske flyktningene våre.
Næringsliv
Vi har satset hardt på næringslivsjournalistikk de tre siste årene. Bakgrunnen er enkel: investeringer i milliardklassen står for tur, spesielt i Sunndal, hvor det alene er direkte investeringer i nye industriprosjekt flere milliarder kroner. For avisa har det vært et mål å være først og best med alt av næringsnyheter. Det har vi stort sett lyktes godt med.
Et eksempel på en sak av stor samfunnsmessig betydning, som vi har fulgt tett over tid, er Todalsfjordprosjektet. Her har vi laget egne vinklinger og satt dagsorden, og på den måten skapt engasjement og debatt både i lokalsamfunnet, på sosiale medier og i form av leserbrev.
Feature-saker
Feature-saker og saker der vi kommer tett på folk, er viktig for Driva. Vår mest leste rene feature-sak i 2023 var «En barndom preget av rus og vold: – Jeg var i konstant beredskap, livredd og engstelig», med 3 756 sidevisninger. Den omhandler en mann som saksøker Surnadal kommune for tapt barndom. I saken forteller han sin historie, anonymt.
Nest mest lest var saken om anleggsmaskinfører Ann Charlott Dahl, som ville avlive gamle myter om den mannsdominert bransjen. Saken fikk 3 546 sidevisninger og over 1700 «Liker»-klikk på Facebook.
Flest salg fikk saken om Gro Anita Bolme Sæter; «Smertene preger hverdagen til Gro Anita: – I løpet av de siste fem årene har jeg hatt to smertefrie dager» med 17.
Vi har også brukt featuresaker i oppfølging av hendelsesnyheter. På ettårsdagen etter jordskredet på Hennset, der Bjørg Hendset mistet livet, besøkte vi familien på rasstedet. Der fikk vi høre deres egne skildringer fra det de opplevde den fatale dagen: «Drømmehelga som ble til et mareritt».
I tillegg laget vi sak om reaksjonene til Bjørgs familie da det ble konkludert med at anleggsarbeidet i forbindelse med bygging av ny vei øverst i lia over huset var den utløsende årsaken til skredet der mor, bestemor og oldemor Bjørg mistet livet: «– Vi satt i en felle den dagen, og den kunne vært unngått»
Også da det var ett år siden raset på Løykja i Sunndal laget vi en oppfølgingssak med involverte: «– Raset hadde stengt for døra så vi måtte krabbe ut verandaen».
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
Å være lokalavisredaktør er en mangefasettert oppgave som krever kreativitet, nyhetsteft, formidlingsglede og formidlingevne på ulike plattformer. I tillegg må man lede mediehuset utad og innad på en tydelig måte, ha en god etisk standard - og evne til å tenke strategisk.
For å være en god lokalavisredaktør er det viktigste at du er
en genuin nyhetsjeger som er «framme i skoa» og som gjør denne jobben med en trygg etisk bevissthet. Våre lesere søker til oss først og fremst for gode, lokale nyheter.
tydelig innad (redaksjonell planlegging og koordinering) og ha evne til å forankre planer og strategi hos de ansatte - og være godt synlig utad (være mediehusets ansikt, nettverksbygging etc).
ikke er redd for å utforske, alt fra nye plattformer, formater, nye stemmer etc.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
Redaktørstyrte medier lever av tillit, men vi har ingen nedfelte retningslinjer i redaksjonen utover det som ligger i Vær varsom-plakaten. Medarbeiderne er engasjerte mennesker som har en bevisst holdning til sosiale medier, og bruker ikke disse kanalene til egne meningsytringer.
Vi operer i små lokalsamfunn, der slekt og venner har ulike roller. Vi er nøye på eventuell inhabilitet, og er noe i gråsonen, så opplyses det i sakene. Ryddighet og åpenhet om egne/nære roller styrker vår tillit.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Bruken av kunstig intelligens (KI) fører med seg flere utfordringer for journalistikken.
KI-generert innhold, som tekst, bilder og illustrasjoner, kan være vanskelig å skille fra innhold skapt av mennesker, noe som kompliserer kildeverifiseringen. Kunstig intelligens kan også KI kan produsere innhold som virker troverdig, men som er basert på uriktige data eller feilaktige premisser.
Det finnes mange verktøy for å kontrollere fakta, men det er viktig at mennesker med stor kunnskap om etikk og journalistikk vurderer alt som publiseres før publisering. Det er dessuten viktig at leserne informeres når KI brukes.